«Jeg har tatt konsekvensene av dette og opprettet en hønsegård på Berg ved Tønsberg ”
Sitat over er hentet fra Vidkun Quislings (1889 – 1945) tale den 25. mai 1942, på det årlige Borrestevnet under okkupasjonen. Nasjonalparken var før og under okkupasjonen en del av Nasjonal Samlings forsøk på å knytte sin ideologi til norsk historie, og da særlig den norrøne. I deler av talen la Quisling vekt det han mente var Nasjonal Samlings historiske oppdrag. Du kan høre deler av Quislings tale fra pinsestevnet i 1942 her.
”Hønsegården” hadde da allerede vært diskutert og planlagt en tid. Talen kom som en følge av at en del ”jøssinger” hadde gått med hønsenetting i nasjonale farger på 17. mai i 1942, kun noen dager før talen på Borre. Men allerede høsten 1941 hadde NS-myndighetene begynt å planlegge en konsentrasjonsleir på Berg. Dette møtte motstand hos sjefen for det tyske politi, Wilhelm Rediess. Men han måtte gi etter. 12. juni 1942 godkjente sjefen for Politidepartementet, Jonas Lie, planene.
Tilstede under møtet var to lokale pådrivere. Den ene var Tønsbergs ordfører, Eivind Bjerck, og den andre den kommende leirkommandanten, Eivind Wallestad. Bjerck hadde året før vært i kontakt med justisminister Sverre Riisnæs. I et brev fra Sverre Riisnæs til Jonas Lie 20. desember 1941 stiller han seg positiv til planene:
Ordfører Bjerck i Tønsberg og fylkingsfører Wallestad har i lengre tid vært meget interessert i prosjektet og har planene fiks ferdig (…) Jeg synes arbeidet med ekspropriasjon straks bør tas opp.
Utdrag fra brev datert 20. desember 1941.
Ordfører Bjerck fikk i oktober samme år fått med seg fylkingsordfører i Vestfoldhirden, Eivind Wallestad, og planene var klare. Bjerck hadde sikret seg bygningsmaterialer og hadde forslag om kommandant, driftsbestyrer og 4 avdelingsledere. Men sjefen for det tyske politi, Wilhelm Rediess, gikk i et brev til Jonas Lie i mars 1942 mot opprettelsen av en norsk konsentrasjonsleir. Han likte ikke innblandingen fra Nasjonal Samling, men måtte gi etter.
Gården Søndre Berg under Jarlsberg Hovedgård utenfor Tønsberg ble ekspropriert. Og i juli 1942 startet byggingen under ledelse av den nyoppnevnte leirsjefen Wallestad. Han ble etter ordre fra Rediess satt under oppsyn av en tysk Beuleiter (byggeleder). De tyske makthaverne stolte ikke helt på sine undersåtter. Et norsk firma sto for oppføringen av brakkene og i oktober sto brakke 1, 2 og 3 ferdige, men uten inventar eller andre fasiliteter som sanitæranlegg. Det var en langt fra ferdigstilt leir som tok imot de første fangene 26. oktober 1942. Den dagen marsjerte de første 60 norske fangene inn i de provisoriske brakkene. Et par dager senere var det over 300 fanger i leiren. Snart kom sykdom og underernæring til å angripe de kalde og utslitte kroppene.
Kilde: Bugge, Svein: Skyggen fra Quislings hønsegård, Larvik 2001/2015